Lørdag 19 april 2003

Det skal være en ryddet vei, og den skal kalles den hellige vei.
Ingen uren skal gå på den, men den hører hans folk til.
Ingen veifarende, ikke engang dårer, skal fare vill.
Der skal ingen løve være, intet rovdyr skal komme opp på den,
de skal ikke finnes der. Men de gjenløste skal ferdes der.
Herrens forløste skal vende tilbake og komme til Sion med frydesang.
Evig glede er det over deres hode. Fryd og glede skal de nå,
sorg og sukk skal fly.
                                       Es.35,8-10

Den som tar imot Jesus, opplever noe fantastisk. Fra det øyeblikket en sier JA til Jesus, og Han flytter inn i hjertet, starter et nytt liv. Man begynner å gå på en ny vei; litt famlende i starten, men det gjør ikke noe. Veien er trygg. Ingen farer lurer så lenge en holder seg midt på denne veien. Ikke engang dårer går seg vill. Herren lyser over frelsesveien.
Denne veien er det som fører helt frem til himmelen. Underveis vil vi finne velsignelse på velsignelse. Herren strør ut av sin godhet over oss.

Alternativet til veien som er beskrevet over, er den brede veien. Den veien er nok bred og tilsynelatende fin, men den fører deg hele tiden lenger bort fra Herren, - og til slutt ender den i fortapelsen.
Vi må alle velge hvilken av disse to veiene vi vil gå på. Andre alternativ finnes ikke!
Går man ikke på den hellige vei, veien til himmelen, er man enten man vil eller ikke, på veien bort fra Gud!
Velg Jesus idag - før det er for sent.
Vi vet ikke om vi opplever morgendagen.

Du trenger RealPlayer for å høre lyd på denne siden