Søndag 6 april 2003

Men han sa til meg: Min nåde er nok for deg,
for min kraft blir fullendt i svakhet.
Derfor vil jeg helst rose meg av min svakhet.,
for at Kristi kraft kan bo i meg.
                                       2 Kor.12,9

Vi er så vant til å skulle takle hverdagen og alle dens problemer. Man må være sterk, får man høre. Å vise svakhet er et tegn på at man ikke takler livet. Bare "de sterke" er de som regnes som vellykkede mennesker.
Alle blir vi mer eller mindre preget av dette. Vi vokser opp, og prestasjons-spøkelset forfølger oss. Skulle en såkalt kjendis vise seg og ikke alltid klare presset, blir det store oppslag i pressen om dennes "svakhet". Slik viser samfunnet sin sanne natur.
Guds oppskrift er så totalt annerledes. Å vise svakhet er sunt og rett. Vi burde være mye raskere til å innrømme at vi ikke alltid har evnen til å takle alle ting vi møter gjennom livet. Gud vet at det er slik, men gjør vi? Jo raskere vi innrømmer vår tilkortkommenhet, jo raskere vil vi bli i stand til å vente på at Herren sender sin kraft og hjelper oss. Jeg er stolt av å være så svak at det er plass til mye av Guds kraft i mitt liv! Når jeg er svak, da er jeg sterk (i Herren).

Hvis du trekker bort din nåde ett sekund, Herre, da er vi alle fortapte! Jeg elsker deg Herre Jesus! Takk Hellige Ånd for ditt nærvær. Du er alltid her. Takk for at du har all makt i himmel og på jord, Jesus! Jeg priser deg for hva du gjør i disse dagene. Jeg blir helt sjokkert over hvor god du er Jesus! Det kjennes ut som en nesten ikke kan bære det i denne kroppen.
Dette er en forberedelse for det som ligger foran. Ingen drar avsted uten å være utrustet for reisen.
Frykt ikke - jeg er med deg, alltid!
I bønnekammeret er det godt å være.
Bare den som setter seg ned ved dine føtter kan ta i mot fra deg. Ingen kan bli stående i denne tiden, uten at han søker inn til deg. Herre, hver eneste dag!
Gjennom vår svakhet lar du din kraft strømme ut til en verden som så sårt trenger deg og din kjærlighet.